Begge skipene fulgte seilingsplanen, likevel kolliderte de.

(Last Updated On: 8. desember 2018)

Den største militærøvelsen i Norge på mange tiår er over. Under Trident Juncture har 65 militære skip vært i aksjon.

Ett av dem er KNM Helge Ingstad som torsdag 8. november er på vei hjem.

Med fullt mannskap på 137 personer seiler de fra Trøndelag med  retning mot Haakonsvern utenfor Bergen, som er sjøforsvarets hovedbase.

I bunnen av i fregatten ligger flere menige og sover. Korridorene er trange og det er lite plass mellom køyene. For andre er vakten akkurat over, middagen servert, så de sitter i messen og spiser tomatsuppe.

Klokken 22.38: Utenfor Måløy skrur «Helge Ingstad» av AIS-systemet.

Det betyr at andre kan kun se fartøyet som en prikk på radaren, uten noe informasjon om hva slags fartøy som kommer. Fregatten kunne like gjerne vært en større lystbåt.

Vaktlaget på broen består av fem personer. En vaktsjef, en assisterende vaktsjef og en rormann. De to siste har som jobb å holde utkikk. Det er vaktsjefen og den assisterende vaktsjef som navigerer. Sistnevnte er ennå ikke fullverdig utlært navigatør. Sjøen er stille og sikten er klar. En mild østavind gir hele ti varmegrader. Et godt stykke lenger fremme for baugen, innløpet til Hjeltefjorden som markerer den siste etappen inn til Haakonsvern. KNM «Helge Ingstad» er i kjent farvann. Snart er den hjemme.

KNM «Helge Ingstad» er konstruert for krig
Skipet er bygd for å kunne oppdage fienden før den kommer for nær. En rekke systemer skal gi mannskapet best mulig oversikt over det som skjer under vann, på havoverflaten og i lufta: Radarer, ekkolodd og optiske systemer som infrarøde kameraer i tillegg til en hel del hemmelig, og klassifisert utstyr.

Torsdag 08.11 klokken 02.50

Fregatten kommer nordfra og nå entrer den området som er under kontroll og overvåkning av Fedje sjøtrafikksentral.

«Helge Ingstad» legger seg vest i den brede Hjeltefjorden. Farten er høy, hele 17 knop, men likevel et godt stykke under marsjfart på 26 knop.

På denne siden av fjorden ligger også Stureterminalen, som skipers råolje ut i verden.

Torsdag 08.11 klokken 03.40

Mens fregatten er på vei inn Hjeltefjorden, legger Tankskipet «Sola TS» fra kai.

Skipet er fullastet med 625.000 fat råolje. De skal til England, på oppdrag fra Equinor. Om bord er det 23 personer. Tomt veier skipet hele 30.000 tonn. Nå er det ikke tomt, men fylt med råolje og veier derfor rundt 140.000 tonn. Skipet har los ombord. Losbåten og en slepebåt følger skipet ut fjorden. De skal sikre at det kommer seg trygt ut på åpent hav. Tankskipet er stort og solid, bygget for å frakte lasten trygt. Med sin massive størrelse er skipet svært tungt å manøvrere, og trenger derfor mange minutter for å endre fart og retning vesentlig.

Skroget er tykkere enn på fregatten. Ved vannlinjen er det rundt 2,5 centimeter tykt.

Bak skroget skjuler det seg et omfattende system av bærere som skal styrke konstruksjonen. De går horisontalt og vertikalt. Oljen ligger lagret et stykke bak baugen. Det kan sikre lasten ved en kollisjon. Tankskipet blir som en bulldoser på havet. Fregatten som en liten Golf GTI. Dersom det blir en konflikt er det 140.000 tonn mot 5000 tonn.

Torsdag 08.11 klokken 03.59

Ute i Hjeltefjorden er det flere båter i nattemørket. Både «Sola TS» og «Helge Ingstad» følger seilingsplanen sin.

Mannskapet på «Sola TS» oppdager noe som kommer imot dem, men forstår ikke hvilket fartøy det er.

De kaller opp sjøtrafikksentralen Fedje VTS. Lydloggen som er publisert av VG, og som vi gjengir deler av, viser utdrag av hva som ble sagt rett før kollisjonen.

Noen steder er lyden uklar, og det er uklart om det er «Sola TS» eller Fedje VTS som advarer «Helge Ingstad».

«Sola TS»: Helge Ingstad, hører du Sola TS?
«Helge Ingstad»: Helge Ingstad.
«Sola TS»: Er det du som kommer her?
«Helge Ingstad»: Ja, det stemmer.
«Sola TS»: Ta styrbord med en gang.
«Helge Ingstad»: Da går vi for nærme båkene.
«Sola TS»: Svinge styrbord, hvis det er du som kommer, altså du har…
«Helge Ingstad»: Jeg har et par grader styrbord så fort vi har passert, eh passert…
Trolig Fedje VTS: Helge Ingstad, du må gjøre noe. Du begynner å nærme deg veldig.
Trolig Fedje VTS: Helge Ingstad, drei.
«Sola TS»: Det blir en kollisjon her da.

(Kilde: VG/utdrag lydlogg)

Torsdag 08.11 klokken 04.02: Kollisjon

I siste øyeblikk svinger fregatten etter alt å dømme mot babord. Så smeller det. Fregatten treffer mest sannsynlig ankeret til TS Sola, som henger foran på styrbord side av tankeren. «Sola TS» mister ankeret, men får ikke store skader. Fregatten derimot er det verre med.

En menig som lå og sov forteller at «Halve lugaren er revet bort og knust. Jeg var knappe 10 cm unna å bli revet i stykker, Jeg våkner av bråk og at båten rister. Så hører jeg folk rope «flooding», som er det vi roper hvis vi ser vanninntrenging.»

Når det lysner starter en desperat kamp for å redde fregatten. Ingen liv gikk tapt. Det er andre ting som står på spill nå.
Fregatten blir dyttet nærmere land. Da krenger skipet og får kraftig slagside. Vannet trenger inn gjennom hullet i skroget. Luften blir blåst ut. Fregatten blir liggende i fjæresteinene. Flengen på siden viser de store skadene, og flere steder kan man se rett inn i skipets indre.

Forsvaret vil få den opp og redde det som reddes kan.

Men snart skulle situasjonen bli verre. fregatten sank, og kun radartårnet var synlig over vannflaten

Fregatten er bygget for å ha oversikt og kunne snu raskt. Hvordan kunne kollisjonen likevel skje?

Hvor mange ting gikk galt samtidig før ulykken inntraff?

Havarikommisjonen styrer den offentlige granskingen av havariet og bergingsaksjonen. I tillegg gransker både politiet og Sjøforsvaret hendelsen og bergingen. Nå viser det seg at før politiet kan få alle data, må de sikkerhetsklareres. Her skal altså den som er part i en ulykke, bestemme hvem som får alle opplysninger, og hvilke opplysninger de kan fa. Det kan bli spennende å se hvor objektiv denne etterforskningen blir, og hvor troverdig.

Havarikommisjonens offisielle rapport skal være klar innen ett år.

Author: Redaksjonen