Lillehammer-drapet

(Last Updated On: 8. desember 2018)

Lillehammer-saken handler om drapet på en marokkansk kelner bosatt i Norge, Ahmed Bouchikhi på Lillehammer den 21. juli 1973. Drapet ble utført av Israelske spioner/agenter.

Ahmed Bouchiki
Ahmed Bouchiki som forøvrig var broren til Chico Bouchikhi, den berømte musikeren som grunnla gruppen Gipsy Kings, arbeidet i 1973 som servitør ved Skogli Badesanatorium. De israelske agentene som operererte på Norsk jord, forfulgte en algirer ved navn Karim Benamane da han reiste til Lillehammer. Benamane traff Bouchiki i svømmehallen i Lillehammer og de to møttes igjen dagen etter på en uterestaurant i Lillehammer. Israelske agenter som hadde forfulgt Benamane, var tilstede på den samme uterestauranten sittende ved bordene rundt. På dette tidspunktet klarte de israelske Mossadagentene å konkludere med at Bouchiki,var involvert i å planlegge terroraksjoner mot israelske mål i Norge eller Norden.
Mossadagentene henrettet derfor Bouchiki på åpen gate i Lillehammer, hvor Bouchiki var på vei hjem fra kino sammen med sin gravide norske kone.

Henrettelsen:

Det er fortsatt lyst da Ahmed Bouchikhi og kona Torill hopper av bussen nær hjemmet sitt i Lillehammer klokka 22:40 den 21. juli 1973. Paret har vært på kino og sett Ørneredet med Richard Burton og Clint Eastwood, en noe usannsynlig historie om en gruppe agenter som tar seg inn i Gestapos hovedkvarter for å befri en amerikansk general.

I det paret begynner å gå oppover Furubakken, kommer en hvit Mazda mot dem. En mann og en kvinne med hver sin Beretta hopper ut og pumper Ahmed full av kuler. Han dør etter 15 minutter, temmelig nøyaktig klokka 23:04.

I morgentimene den 21. juli er det ingenting som tyder på at noe vil gå galt. De fire i overvåkningsteamet har lokalisert mannen de først og fremst har fått beskjed om å se etter, nemlig algirske Kemal Benamane.

Benamane er kjent av israelsk etterretning som kurer mellom ulike celler av Svart September, og israelerne har ventet på at han skulle ta kontakt med Salameh. Nå er Benamane sporet til Lillehammer der han blir sett i den lokale svømmehallen, på hotell Skotte og på flere av byens restauranter. Agentene i Oslo hiver seg i to-tre biler og raser nordover mot Oppland.

Bare timer etter blir Benamane observert sammen med en annen araber, og Gustav Pistauer drar opp et gammelt og kornet bilde. Er det Ali Hassan Salameh som sitter der borte på benken i slik ivrig samtale med kureren?

Ja visst er det ham! No doubt, tenker Pistauerer svært fornøyd med seg selv.

Den israelske likvideringsgruppen har i mellomtiden ligget på vent. Det samme har en israelsk statsborger som dukker opp på Esso Olrud Autorast, ved Hamar ca femti kilometer sør for Lillehammer klokka 15:00 samme dag.

Året før har Zvi Zamir vært til stede under avslutningen på gisseldramaet i München og sett israelske sportsmenn dø i et brennende inferno. Han føler grunn til ett personlig vendetta for å være med på attentatet som skal feile så voldsomt, og ta livet av ett uskyldig menneske i Norge. Zvi Zamir er intet mindre enn sjefen for Mossad. Nå sitter det en mystisk mann på et uanselig motell og venter på beskjed om at Salameh er «tatt.” Er det Zvi Zamir?

I så fall bør den erfarne agenten ha noen ryggmargsreflekser om at dette attentatet nødvendigvis må gå galt. Han befinner seg langt ute på landsbygda i Norge. Selve Lillehammer er et lite tett-sted med en gågate hvor det ofte ikke befinner seg et eneste menneske.

Operasjonen rulles opp

I Lillehammer kjenner alle hverandre, eller de kjenner i det minste til hverandre. Nå dukker det opp en gruppe arabiske kvinner og menn som ståker rundt med «walkietalkies,” krangler høylydt, skjener rundt i biler og sjekker inn og ut av hoteller i et forrykende tempo.

Lillehamringene tar notater. De skribler ned bilnumre, merker seg mennene og snur seg etter to vakre kvinner som ville vakt oppsikt hvor som helst – og definitivt i gågata på Lillehammer.

Det er som å putte en påfugl inn i et hønsehus og håpe at den ikke blir oppdaget. Kort tid etter attentatet sitter politiet allerede med numrene på den hvite Mazdaen og en grønn Volvo som har passert drapsstedet.

Det tar noen dager før israelerne skjønner at de har skutt feil mann. Den drepte er ikke Ali Hassan Salameh, men en marokkansk statsborger ved navn Ahmed Bouchikhi.

På toppen av denne lille blunderen kommer det faktum at seks agenter nå sitter fengslet i Norge i påvente av offentlig tiltale og dom.

Det er Marianne Gladnikoff og Dan Ærbel som ufrivillig ruller opp saken. De blir arrestert allerede dagen etter, da de forsøker å levere inn en av attentatbilene til Hertz Bilutleie på Fornebu. De opplyser uten videre adressen til leiligheten der Sylvia Raphael og en agent ved navn Abraham Gehmer hviler ut etter drapet.

Ærbel har dessuten tatt vare på alt av kvitteringer, antakelig for å være sikker på å bli refundert når han kommer tilbake til Israel. I passet hans finner politiet telefonnummeret 14 15 89. Det viser seg å være et Oslo-nummer til en El Al-funksjonær, noe politiet oppfatter som merkelig siden El Al ikke flyr på Norge.Det er denne leiligheten politiet stormer tirsdag kveld, og som fører til at en viss Zwi Steinberg og en lavere funksjonær ved navn Michael Dorf blir arrestert.

For første gang, men på tide, er agenter fra Mossad avslørt og tatt under en likvidasjon. Hele det europeiske nettverket og operasjon Wrath of God – hevnen etter München-massakren – blir avdekket.

Politiet pågrep og siktet i alt seks Mossad-agenter for drapet på Lillehammer, og i desember i 1973 ble det tatt ut tiltalte mot alle seks, for drap eller medvirkning til drap.

I Eidsivating lagmannsrett ble agentene Dan Ærbel, Abraham Gehmer og Sylvia Rafael dømt til fem års fengsel for medvirkning til drap, mens Ethel Marie Gladnikoff fikk en straff på to års fengsel for det samme.

Victor Lipstein, alias Zwi Steinberg ble frikjent for medvirkning til drap, men fikk et halvt års fengsel for ulovlig innsamling av opplysninger til fordel for fremmed stat. Michael Dorf ble frikjent, og fikk umiddelbart forlate Norge for å dra hjem til Israel.

Author: Redaksjonen