Hva nå Storbritannia?

(Artikkelen ble oppdatert: 15. januar 2019)

Det ble altså nei til Brexitavtalen, Hva var avtalen, og hva kan skje nå?

Hva gikk avtalen ut på?

Brexitavtalen er en slags skilsmisseavtale mellom EU og Storbritannia. Den går i korthet ut på følgende:

  • Storbritannia og EU er enige om en overgangsperiode på to år, så ikke overgangen skal bli for stor og brå.
  • Britene skal betale et beløp tilsvarende 420 milliarder norske kroner til EU.
  • Det må være en garantiordning for at det ikke skal bli noen «hard» grense på den irske øya.

Underhuset har nå altså stemt over avtalen som er fremforhandlet med EU av regjeringen, og de sa som vi nå vet nei. EU er klare på at avtalen ikke kan reforhandles, men er «Take it or leave it».

Dette kan få følgende konsekvenser for Storbritannia:

 

  1. Økonomisk krise

Siden Underhuset nå har stemt nei til Brexitavtalen, vil Storbritannia i utgangspunktet forlate EU uten noen avtale. Sentralbanken sier det vil føre til den verste nedturen i økonomien siden depresjonen på 30-tallet.

  • Fall i økonomien på 8 prosent
  • Fall i pundet
  • 30 prosent fall i boligprisene
  • Økt arbeidsledighetDette alternativet er det ingen som ønsker, derfor må nå politikerne se seg om etter alternativer.

2.Regjeringen må finne en plan B

  • Regjeringen får fram til mandag neste uke med å komme opp med en plan B. Det er flere muligheter her, alt fra en ny folkeavstemning til å knytte seg til EØS-avtalen sammen med Norge.
  • EU har sagt at avtalen som ligger på bordet, ikke kan endres.

3. Nyvalg

  • Dersom det blir et nei, har opposisjonspartiet Labour lovet å kreve nyvalg.
  • Problemet med en slik løsning er at det langt ifra er sikkert at det vil gi noen tydeligere svar på hvordan utmeldingen fra EU skal foregå.

4. Mistillitsforslag

  • Hvis regjeringen ikke utlyser et nyvalg, truer Labour med å stille mistillitsforslag mot statsminister Theresa May. Får de flertall for det, har hun to uker på seg til å danne ny regjering. Lykkes hun ikke med å danne et nytt flertall, blir det utlyst nyvalg.

5. Ny folkeavstemning

  • Stadig flere politikere tar til orde for ny folkeavstemning fordi de hevder at folk ikke visste hva som var alternativene da de stemte i 2016.
  • Motstanderne av folkeavstemning hevder at det vil være en hån mot demokratiet i og med at det bare er to år siden sist.

6. Utsettelse av Brexit

  • Britene vil kunne komme til å enes om å utsette utmeldelsen av EU. Brussel har ikke noe imot dette, så lenge det er en «fornuftig» grunn til utsettelsen, for eksempel et nyvalg. Tiden vil blant annet bli brukt til å få de nødvendige forsikringene fra EU om at ikke den omstridte garantiordningen for Nord-Irland kun er midlertidig, og ikke noe som holder Storbritannia i EU på ubestemt tid. (En utsettelse kan komme til å være langvarig, fordi det skjer også mye annet for EU denne våren, blant annet valg til nytt EU-parlament.)

En siste mulighet er at britene avblåser Brexit, selv om sjansene for det er små.

Author: Redaksjonen