21 mennesker mistet livet i Kings Bay ulykken. Ble Harry Lindstrøm offer nr 22?
Ofret for å redde statsminister Einar Gerhardsen? (Del1)

(Artikkelen ble oppdatert: 8. mars 2019)

I 1966 ble Harry Lindstrøm dømt til ubetinget fengsel i 1 år og tre måneder for grov utroskap mot staten og til å betale en erstatning på 53 460 kroner til staten. Saken mot Lindstrøm ble i offentligheten satt i sammenheng med den tragiske gruveulykken 5. november 1962 som ble kjent som Kings Bay-saken i 1963. Harry Lindstrøm ble forøvrig ikke dømt for forhold som hadde med ulykken å gjøre, men det har kommet frem ting som er viktige for saken, og som kan indikere at han faktisk ble ofret, eller utpekt som syndebukk for å redde sentrale politikere med statsminister Einar Gerhardsen i spissen. Anklager ble til og med fremsatt fra Stortingets talerstol.

Hva var Kings bay saken?

Eksplosjonen i gruven «Esther I» i Kongsfjorden på Svalbard inntraff klokken kvart på elleve om kvelden den 5. november 1962. Kings Bay-saken, som den er kjent som, ble utløst av denne tragiske gruveulykken som krevde 21 menneskeliv.

Omstendigheter rundt saken førte til regjeringskrise i Norge når rapporten om ulykken ble lagt fram sommeren 1963. Krisen endte med at Arbeiderparti-regjeringen under ledelse av Einar Gerhardsen måtte gå av.

Vi skal i denne artikkelserien se på hvordan denne saken kan henge sammen med Harry Lindstrøm, og hans skjebne.

Først må vi se litt mer på selve ulykken, og kartlegge det politiske klimaet i Norge på denne tiden. Arbeiderpartiets nærmere 30 år lange sammenhengende makthegemoni var nemlig over da Gerhardsens regjering måtte gå av.

Kunne det være noe der som ville føre til at urent spill skulle tas i bruk, for fortsatt ha ett håp om å beholde Arbeiderpartiet ved makten?

Mange mener det, og det er derfor det er så viktig å se på saken fra begynnelsen, for å forstå. Hvis ikke blir det bare en tullete konspirasjonsteori som ingen er tjent med.

Vi benytter oss av offentlige dokumenter, uttalelser fra kilder som fremdeles er i live, samt tilgjengelig dokumentasjon som vi kan bekrefte for å lage denne saken.

Selve ulykken, der 21 mennesker mistet livet, inntraff altså 5. november 1962 i gruven «Esther I» i Kongsfjorden (Kings Bay). Selve årsaken til ulykken er fortsatt uklar for mange, men det spekuleres i at gruven var i for dårlig stand og hadde en altfor høy konsentrasjon av metangass.

Lindstrøm ble etter krigen først utdannet som bergverksingeniør ved NTH og deretter jurist og bedriftsøkonom. Med sine gode papirer gjorde han raskt karriere innen den offentlige forvaltningen.

Han ble ansatt som avdelingsingeniør i Industridepartementet den 1. september 1954 og ble byråsjef i 1957. Han ledet planleggingen av koksverket i Mo i Rana og var sentral ved avviklingen av Kongsberg Sølvverk det året han ble byråsjef. Han var sekretær i avviklingsstyret for sølvverket 1956–1959 som forøvrig høyesterettsadvokat Alf Nordhus ledet.

Lindstrøm satt som byråsjef i Bergverkskontoret og var ansvarlig for statens gruver i det daværende Industri- og bergverksdepartementet da gruveulykken i Kings Bay inntraff i 1962. Der finner man koblingen mellom ulykken og Lindstrøms skjebne.

Rapporten som skulle avdekke ansvarsforholdene rundt ulykken, ble lagt fram sommeren 1963. Lindstrøm gikk hardt ut mot denne rapporten da han skal ha ment at rapporten manglet faglig tyngde, og ønsket derfor en mer faglig basert undersøkelse av hva som hadde utløst ulykken.

Dette kom i tillegg til et påstått motsetningsforhold mellom Lindstrøm og daværende statsråd Trygve Lie som kom inn som ny sjef for departementet sommeren 1963 etter at Kjell Holler hadde søkt avskjed etter ulykken.

Den 25. oktober 1963 gav regjeringen Gerhardsen Lindstrøm avskjed fra stillingen som byråsjef. men igjen, var dette noe som ble gjort fordi Arbeiderpartiet trengte en syndebukk? For å frikjenne Arbeiderpartiet, må vi grave dypere..

Fleischer-kommisjonen mente de hadde avdekket misforhold i det norske embetsstyret av gruvedriften, og byråsjef Harry Lindstrøm ved Bergverkskontoret i Industridepartementet ble fradømt sin stilling. Det påtagelige er at han ikke ble fradømt sin stilling for noe som hadde med ulykken på Svalbard å gjøre, men derimot en rekke andre ting.

Lindstrøm ble i 1966 av Høyesterett dømt dømt til fengsel i 1 år og 3 måneder for økonomisk utroskap, i forbindelse med handel med koks. Han ble også dømt til å betale kr 53 460 i erstatning til staten. Lagmannsretten hadde dømt Lindstrøm til fengsel i 2 år, men straffen ble nedsatt av Høyesterett. Spørsmålet er da, om dette er reelle ting, eller om bare fabrikkerte bevis. Hvorfor skulle noen ha interesse i denne saken av å fabrikkere bevis? Hvordan ble Lindstrøm i det hele tatt koblet til ett ansvar for den tragiske ulykken på Svalbard? Du vil ikke tro det, men en eneste koblingen mellom Lindstrøm og Kings Baysaken er Gerhardsens kobling fra talerstolen i Stortinget, hvor Gerhardsen ikke engang evner å snakke om det som er temaet, men raskt går inn i detaljer om Lindstrømsaken.

Arbeiderpartiet trengte på dette tidspunktet noe som kunne ta fokuset vekk fra industriskandalene som herjet landet under Arbeiderpartiets ledelse, hvor dråpen som ble avgjørende var Kings Bay saken. Den som  Innledningsvis sier Gerhardsen at man skal være forsiktig

Dermed burde vel diskusjonen om Lindstrøm ble ofret for å redde regjeringen eller ikke være avklart?

Screendump fra NRK dokumentaren «Syndebukken»

I neste artikkel går vi enda dypere i materien, og ser mer på en kvinnelig skraphandler fra Kongsberg som tjente gode penger på nedleggelsen av sølvgruvene i Kongsberg, og hvordan hun reagerte da Harry Lindstrøm fikk nok av hennes oppførsel.. Å hjelpe denne kvinnen, og samarbeidet med henne om avviklingen av gruvene og salg av skrap fra gruvene til henne, skulle vise seg å bli Harry Lindstrøms store problem. Det at han gjorde jobben sin, og kvittet seg med søppel, og kanskje tjente noen kroner på det, i tillegg til å hjelpe en kvinnelig skraphandler, skulle altså ikke være lurt. I hverty fall ikke så lenge AP og Einar Gerhardsen var under ett slikt press etter flere skandaler i industrien og

Author: Redaksjonen